Olabilløp!

Satt forleden og tenkte tilbake til barndommen og på alt vi faktisk skapte når vi var barn. Trehytter, pil og bue, blinker, spyd, krykker … for ikke å glemme alle olabilene, eller olakjærrene, som vi lagde.

olabil_tegning

De første forsøkene var jo direkte farlige, for vi hadde det så travelt med å få satt de sammen at vi glemte alt annet som funksjon og sikkerhet 😛
Nå bodde vi heldigvis helt innerst på boligfeltet og i tillegg var boligfeltet vårt det som avsluttet veien, så som de sier på filmer  ”… grew up on a deadend street”. Så vi var jo forholdsvis trygge når vi la ut på testtur med vår første olakjærre … uten styring (for det hadde vi glemt, så kjærra gikk kun rett frem 😛 ) og uten bremser . Foruten å dytte bena i bakken og holde i mot til det stoppet, noe våre mødre ikke satte spesielt stor pris på ettersom skosålene ble slitt ut i løpet av en uke 😛 ) var eneste valget å la kjærra trille til den stoppet av seg selv.

olabil

Heldigvis lærte vi av våre feil og etter 3. sesongen med bygging og olabilløp var vi for eksperter å regne, i  alle fall i våre egne øyne 😀 HA HA HA!! Gode minner 😀

Vel, denne lille mimrestunden satte tankene i kok på en godt voksen krok. Og mens jeg husket tilbake på hvordan vi løp mellom naboer, trevarehandlere, rørleggere og butikker som solgte barneutstyr for å få samlet inn alt mulig så vi fikk bygd olakjærrene våre (vi var heldige og fikk både barnevogn hjul, rammer, plank og rørkoblinger helt gratis), traff det meg plutselig! Hvorfor ikke arrangere olabilløp for ungene i gata her? I dagens samfunn krever det kanskje at ungene må prøve å få lån uten sikkerhet for å få alle materialer de trenger, men jeg kjenner både snekkere og rørleggere og mange barnefamilier med gamle og litt ødelagte barnevogner og sykler … så dette får vi til!

Tror du det blir en hit?

Grønnsakshage på garasjetaket

Når jeg var yngre bodde min onkel og tante i et gedigent hus med dobbel garasje. Garasjen var bygd ut fra en fjellvegg og min tante, som har verdens grønneste fingre, bygde seg en grønnsakshage på garasjetaket. Den var akkurat som en vanlighage på taketgrønnsakshage, bare plassert på taket. Nå krevde hennes hage at taket på garasjen måtte tilpasses både for at hun skulle kunne bevege seg der oppe, for vekten av jord og planter, samt et dreneringsystem som ledet overflødig vann vekk fra taket.

Jeg husker godt at vi alltid fikk dratt henne med oss opp på taket slik at vi kunne plukke med oss noen gulrøtter og sukkererter som vi gikk og knasket på … mmm 😀

grønnsakshage på taketNå skal ikke jeg ha en så omfattende grønnsakshage som tante hadde. Men jeg tenkte jeg skulle ha noen urtebed på ene siden, en gang passasje i midten og grønnsaker på andre siden. Ikke skal jeg dekke hele taket med jord heller, men jeg skal bygge meg plantekasser tenkte jeg. Da trenger jeg ikke bekymre meg for vannansamling eller slike ting som det 😉 utelys

Så må jeg lage noen enkle takkonstruksjoner som jeg kan bruke for å beskytte det jeg dyrker ved behov, kanskje jeg bygger meg en liten lesekrok oppe på taket også. Uansett må det belysning opp og jeg fant noen fine utelamper på www.bygghjemme.no som jeg tror vil være perfekte 😉
Så må jeg bare lære meg å stelle disse vekstene også 😛